Ein brukar har saksøkt Perplexity, Google og Meta for å dele sensitive chatloggar utan samtykke. Ifølgje søksmålet er Perplexitys «Incognito-modus» ineffektiv og vernar ikkje brukarane sin personlege informasjon.
Lytt til artikkelen
Få innhaldet lese opp med naturleg KI-stemme.
KI-forklart
Kva handlar søksmålet mot Perplexity om?
Ein brukar har saksøkt Perplexity for å dele sensitive chatloggar med Google og Meta utan samtykke. Søksmålet hevdar at Perplexitys Incognito-modus ikkje vernar personvernet som lova. Det blir også påstått at Perplexity skjuler informasjon om datadelinga og bryt lovar knytt til adtrackarar.
- Kort forklart: Perplexity deler chatloggar med tredjepartar utan å informere brukarane, også i Incognito-modus.
- Kvifor det er relevant: Det viser utfordringar med personvern i KI-tenester og korleis brukardata blir handsama.
- Det viktigaste å vite: Søksmålet krev erstatning og kan påverke korleis KI-selskap må handtere brukardata framover.
Perplexity og deling av sensitive data i Incognito-modus
Søksmålet hevdar at Perplexity, ein KI-søkemotor, deler heile chatloggar med Google og Meta utan at brukarane er klar over det. Dette gjeld både abonnentar og ikkje-abonnentar. Klagar, John Doe, påstår at sensitive opplysningar, inkludert økonomisk og helsemessig informasjon, vart delte med desse selskapa. Ifølgje søksmålet er det særleg problematisk for ikkje-abonnentar, der samtalar kan nåast av tredjepartar via ein URL. Klagaren skildrar adtrackarar som «nettelesarbasert avlytteteknologi» som let Google og Meta overvake private samtalar.
Klagaren uttrykkjer uro for at familien sin økonomiske data vart delte, og han brukar Perplexity til å handtere skattar og få juridisk rådgjeving. Søksmålet peikar på at Perplexity ikkje informerer brukarane om at deira data blir delte, og at selskapet skjuler personvernpolicyen sin. Dette kan føre til at brukarar overser viktige detaljar om korleis deira data blir handsama. Perplexity er òg skuldsett for å bryte både statlege og føderale lover ved ikkje å opplyse om bruken av adtrackarar. Klagaren krev erstatning og straffeskadar, og peikar på at utan ei rettsleg pålegg vil han måtte slutte å bruke søkemotoren.
Betydninga for norske brukarar og utviklarar
AIny si korte vurdering: Dette søksmålet kan auke merksemda rundt personvern i KI-tenester. Norske utviklarar og selskap må vere merksame på korleis dei handterer brukardata. Det kan bli naudsynt å innføre strengare personvernreglar for å unngå liknande situasjonar i framtida.
Kjelde: Ars Technica
Les òg: Nye KI-modellar, video og aukande press på personvern
