AI-nyheter: Skyinfrastruktur må endres for å håndtere nye, mer krevende arbeidsbelastninger.
Kunstlig intelligens (KI) er nå en kjernekomponent i næringsliv og forskning, og neste generasjons systemer — inkludert agentiske AI-modeller — krever betydelig mer regnekraft, minne og båndbredde enn mange nåværende skyoppsett. Vibe coding og AI-kopiloter gjør at eksperimentering, rask prototyping og produksjonsarbeidsbelastninger kommer fra flere hold, noe som øker presset på skalerbarhet, responstid og pålitelighet. Sentraliserte arkitekturer kan skape flaskehalser i latency, tilgjengelighet og kostnader; ifølge Flexentials 2024-rapport oppga 82% at de opplevde ytelsesproblemer med AI-arbeidsbelastninger.
Kilder peker på behov for bedre synlighet i tjenestekjeden, mer geografisk distribuert ressursfordeling og geo-redundans for å redusere enkeltfeil og bringe prosessering nærmere brukerne. Dette kan innebære diversifiserte skyarkitekturer framfor én ensartet tilnærming, og en forventning om at skyinfrastrukturen må være proaktiv framfor reaktiv.
Relevans for Norge: Norske virksomheter og offentlige tjenester som tar i bruk KI vil møte tilsvarende krav til skalerbarhet, lav ventetid og geo-redundans, særlig i sektorer som helse, logistikk og finans.
Kilde: https://bdtechtalks.com/2025/09/16/keeping-the-cloud-ahead-of-ai-to-meet-the-demands-of-modern-workloads | Sammendraget er KI-generert med OpenAI API av Ainy.no
