Norge har de siste årene styrket sin posisjon innen kunstig intelligens (KI). Det norske AI-økosystemet bygger på samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv. Samfunnsaktører legger vekt på ansvarlig bruk av KI i helse, finans, utdanning og offentlig sektor. Denne oversikten trekker frem bekreftede miljøer, satsinger og prosjekter som former KI forskning Norge.
NORA og NAIS: navene i forskningsøkosystemet
NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) samler universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter for å styrke forskning, utdanning og innovasjon innen KI, maskinlæring og robotikk. Konsortiet fungerer som bro mellom akademia og næringsliv gjennom konferanser, kurs og nettverk. NAIS (Norwegian Artificial Intelligence Society) har i flere tiår vært et nasjonalt forum for fagmiljøet, og arrangerer årlige symposier der forskere og studenter presenterer ny forskning. Sammen bidrar disse arenaene til å spre kunnskap og fremme samarbeid på tvers av fag og sektorer.
Nasjonale KI-sentre (2025)
I 2025 ble det etablert seks nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens. Disse har femårige rammer og kombinerer grunnforskning med anvendelse. Temaene dekker blant annet læring og hybrid intelligens, rettferdige og pålitelige algoritmer, kreativ bruk av generative modeller, embodied AI i robotikk, bærekraftige og etisk justerte algoritmer, samt beslutningsstøtte i komplekse systemer. Satsingen gir en samlet struktur for å utvikle KI-løsninger som ivaretar samfunnsansvar, bærekraft og teknologisk innovasjon.
Infrastruktur: Olivia-superdatamaskinen
Olivia er Norges kraftigste superdatamaskin, satt i drift i 2025 ved Lefdal Mine Datacenter. Den er bygget for å støtte tunge beregninger innen KI, klima, helse og havforskning. Olivia gir norske miljøer mulighet til å trene språkmodeller på norsk og samiske språk lokalt, uten avhengighet av internasjonale skyleverandører. Dette styrker både datasuverenitet og personvern. Superdatamaskinen blir brukt av universiteter, nasjonale sentre og oppstartsbedrifter som trenger høy ytelse for utvikling og testing.
Helse: fra digital patologi til språkmodeller
Helsefeltet er et av områdene hvor KI allerede gir konkrete resultater. Forskningsprosjekter innen digital patologi utvikler algoritmer som analyserer vevsprøver og bidrar til mer presis diagnostikk. Det arbeides også med bruk av KI i radiologi, der systemer kan tolke røntgenbilder og støtte klinikere i vurderinger. Helsedirektoratet har samtidig publisert analyser og veiledning om hvordan store språkmodeller kan brukes i helse- og omsorgstjenestene, med vekt på åpenhet, sikkerhet og personvern.
Vil du fordype deg, les vår artikkel om norske prosjekter i helsesektoren.
Finans og oppstartsbedrifter
Finanssektoren er et annet område der KI brukes aktivt. Norske oppstartsbedrifter har utviklet løsninger for anti-hvitvasking og kundekontroll, investorinnsikt gjennom maskinlæring og robo-rådgivning for bank og forvaltning. Disse løsningene hjelper aktører å oppfylle regulatoriske krav, samtidig som de øker effektiviteten og kvaliteten i tjenestene. Samarbeid med forskningsmiljøer bidrar til å sikre forklarbarhet og ansvarlig bruk av algoritmer.
Les mer i vår artikkel om KI i norske fintech-startups.
Utdanning og kompetanse
Universitetene i Norge utvider stadig sine master- og doktorprogrammer innen maskinlæring, språkteknologi og robotikk. Skoler og høgskoler introduserer samtidig kurs og ressurser for å øke digital og algoritmisk forståelse. Flere initiativer legger vekt på tverrfaglig samarbeid, der informatikk kombineres med medisin, juss, samfunnsfag og humaniora. Dette gir studenter og fagmiljøer et bredere grunnlag for å utvikle KI-løsninger som er teknisk avanserte og samfunnsmessig ansvarlige.
Fagmiljøer og forskningsfokus
De norske fagmiljøene innen KI dekker et bredt spekter av temaer. Det forskes på læring og hybrid intelligens, rettferdige og pålitelige algoritmer, forklarbarhet og etikk, bioinformatikk, språkteknologi og bruk av KI i samfunn og industri. Universiteter, høgskoler og institutter kobler sammen informatikk, statistikk, medisin og samfunnsfag i sine prosjekter. Denne tverrfaglige tilnærmingen gjør at norsk KI-forskning både utvikler avanserte modeller og legger stor vekt på ansvarlighet, sikkerhet og menneskelig kontroll.
Hva betyr dette for Norge?
Kombinasjonen av forskningssentre, superdatamaskinen Olivia og sterke fagmiljøer gjør at KI forskning Norge har gode forutsetninger for å bidra til samfunnsnyttige løsninger. Innen helse kan teknologien gi tidligere diagnoser og bedre ressursbruk. I finans gir den tryggere tjenester. I offentlig sektor kan KI bidra til mer effektiv saksbehandling. Samtidig understreker myndigheter og forskningsmiljøer at teknologiutviklingen må styres med klare rammer for etikk, personvern og datasikkerhet.
