Her finner du korte, klare svar på de vanligste spørsmålene om kunstig intelligens (KI) og artificial intelligence (AI) i Norge. For begreper og forkortelser, se vår AI- og KI-ordbok.
Hva er kunstig intelligens (KI) og AI?
AI står for Artificial Intelligence (engelsk). På norsk brukes KI – kunstig intelligens. Kort sagt: dataprogrammer som kan forstå tekst, bilder og tale, og ta beslutninger. Se definisjoner i AI- og KI-ordboken.
Hva er forskjellen mellom AI, KI, maskinlæring og dyp læring?
Kunstig intelligens (KI) eller artificial intelligence (AI) er paraplybegrepet. Maskinlæring (ML) er metoder der modeller lærer fra data. Dyp læring (DL) bruker nevrale nettverk med mange lag for komplekse mønstre. Se oppslagsord i ordboken.
Hvordan brukes AI og KI i hverdagen i Norge?
Eksempler: anbefalinger i nettbutikker, kundeservice-chat, tale-til-tekst, svindeldeteksjon i bank, planlegging i offentlig sektor og beslutningsstøtte i helse. Les mer i artikkelen Globale AI-trender 2025: Fra USA til Asia.
Er kunstig intelligens farlig?
Kunstig intelligens kan gi stor nytte, men også risiko: skjevheter i data, feil beslutninger, personvernbrudd og misbruk. God risikostyring, transparens og menneskelig kontroll reduserer risiko. Se også AI og demokrati: Kan KI true valgfrihet?.
Hvordan påvirker AI og KI jobber i Norge?
Kunstig intelligens automatiserer enkelte oppgaver, men skaper også nye roller (data, sikkerhet, produkt). Vanligst er omforming av jobber: mennesker samarbeider med KI- og AI-verktøy for å bli mer produktive.
Brukes KI i helsevesenet?
Ja, blant annet for bildeanalyse, triage, beslutningsstøtte og administrasjon. Løsninger må følge strenge krav til personvern og sikkerhet før klinisk bruk.
Hva er generativ KI (som ChatGPT)?
Generativ kunstig intelligens lager nytt innhold (tekst, bilder, kode) basert på mønstre i store datamengder. Se oppslagsord som språkmodell og prompt i ordboken.
Hvordan kan små bedrifter i Norge bruke AI og KI?
Start smått: kundeservice-chat, innholdsproduksjon til markedsføring, analyse av kundedata, automasjon i regnskap og dokumenthåndtering. Mål effekt og skaler det som virker.
Er kunstig intelligens lovlig og regulert i EU/EØS og Norge?
Ja. Virksomheter må følge GDPR og gjeldende/kommende KI-regler i EU/EØS. Prinsipper: risikobasert tilnærming, dokumentasjon, transparens og menneskelig tilsyn. Se mer i artikkelen AI, personvern og EU AI Act.
Hvilke data kan jeg bruke til å trene eller teste KI?
Bruk data du har lovlig grunnlag for (samtykke, avtale, berettiget interesse m.m.). For personopplysninger kreves behandlingsgrunnlag, formålsbegrensning, dataminimering og informasjonssikkerhet.
Hvordan sikre kvalitet og unngå skjevhet i KI-modeller?
Ha representativt datasett, sporbarhet, validering mot uavhengige data, monitorering i drift og tydelige rutiner for menneskelig etterkontroll.
Hva med opphavsrett når man bruker KI-generert innhold?
Sjekk lisens og rettigheter før publisering. Vær tydelig på kilder, og unngå å laste opp materiale du ikke har rettigheter til. Se relevante begreper i ordboken.
Tips: For flere definisjoner, sjekk AI- og KI-ordboken. Denne siden oppdateres jevnlig.