🤖 Artikkelen er utarbeidet ved hjelp av kunstig intelligens (ChatGPT) og kan inneholde feil.
Kunstig intelligens (KI) har gått fra buzzord til geopolitisk virkemiddel. Spesialiserte brikker driver alt fra tekstgeneratorer til autonome roboter og håndterer enorme datamengder. Etterspørselen etter AI-brikker har utløst et globalt kappløp om kompetanse og produksjonskapasitet, som påvirker hvem som kan utvikle de beste språkmodellene og maktbalansen mellom stormakter. Behovet for sikre leverandørkjeder, energivennlige design og politiske tiltak for å bevare nasjonal kontroll over «fremtidens olje» øker i takt med markedet.Kilde
Generativ KI og etterspørselen etter spesialiserte brikker
Generativ KI driver behovet for spesialiserte brikker. Deloitte peker på at de mest avanserte treningsbrikkene til generative modeller koster titusener av dollar og brukes hovedsakelig i store datasentre, men enklere AI-kjerner finner veien til PC-er og smarttelefoner i 2024–2025. Selskapet anslår at det vil selges over 260 millioner PC-er og 1,24 milliarder smarttelefoner i 2025, og at omtrent halvparten av PC-ene vil ha innebygde AI-kjerner med neuralprosesseringsenheter (NPU) som standard. Mens datasenterbrikkene fokuserer på maksimal ytelse under trening, optimaliseres forbrukerbrikkene for energisparende inferens; dedikerte NPUs gjør det mulig å kjøre smarte funksjoner lokalt uten skytilkobling.Kilde
Et marked i eksplosiv vekst
Den eksplosive veksten viser seg også i tallene. SIA og WSTS forventer at globale halvlederinntekter når rundt 700,9 milliarder dollar i 2025, en økning på over 11 prosent fra året før. SEMI anslår at salget av produksjonsutstyr vil nå 125,5 milliarder dollar, drevet av generativ KI og datasentere. AI-brikker som GPU-er, CPU-er, DRAM og høybåndsminne (HBM) kan stå for rundt 150 milliarder dollar i 2025, og analytikere mener den samlede chipindustrien kan passere 1 billion dollar i årlige inntekter før 2030.Kilde
USAs CHIPS Act og kampen om produksjonen
For å møte denne etterspørselen investerer USA stort i egen produksjon. CHIPS and Science Act fra 2022 gir 39 milliarder dollar i tilskudd til chipfabrikker på amerikansk jord og en skattekreditt på 25 prosent for investeringer. Loven etablerer også forskningsprogrammer verdt 11 milliarder dollar og et nasjonalt senter for halvlederteknologi. Mottakere av CHIPS-midler forplikter seg til ikke å produsere brikker under 28 nm i Kina, og fra 2024 ble midlene fordelt til selskaper for å styrke forsyningssikkerheten og redusere avhengigheten av Asia. Programmet er utformet som et sterkt insentiv for internasjonale aktører til å lokalisere produksjon i USA.Kilde
Europas svar: Den europeiske Chips Act
Europa har tilsvarende ambisjoner. EU stod for rundt 10 prosent av verdens mikrochipproduksjon i 2020, og den europeiske Chips Act, som trådte i kraft i september 2023, har som mål å øke andelen til 20 prosent innen 2030. Lovverket mobiliserer mer enn 43 milliarder euro i offentlige og private investeringer gjennom initiativet Chips for Europe og et koordineringsorgan som skal overvåke forsyningssikkerheten. I tillegg til EU-midlene tilbyr medlemslandene store subsidier: I august 2024 godkjente Kommisjonen 5 milliarder euro i tysk statsstøtte til et 10 milliarder euro stort anlegg i Dresden som bygger TSMCs første europeiske fabrikk og skal levere mikrocontrollere og andre industribrikker til bilsektoren. Frankrike og EU godkjente i 2023 direkte tilskudd på 7,4 milliarder euro til STMicroelectronics og GlobalFoundries for å bygge en fabrikk i Crolles som skal produsere 18 nm-brikker og 620 000 wafere årlig. Disse prosjektene viser at Europas chipsatsing ikke bare handler om EU-nivået, men også nasjonale tiltak for å bygge fabrikkapasitet og gjøre regionen mindre avhengig av Asia og USA.Kilde
Kinas vei mot selvforsyning
Kina importerer i dag mesteparten av sine avanserte prosessorer, men myndighetene ser AI som en strategisk nøkkel for nasjonal sikkerhet og vil bli selvforsynt. Ifølge MERICS ligger kinesiske AI-brikker fortsatt bak amerikanske designere som Nvidia i ytelse. President Xi Jinping oppfordret i april 2025 til «selv-relians og selv-styrke» i hele AI-stakken fra brikker til programvare. Beijing har etablert flere investeringsfond kjent som Big Fund: første fase (2014–2019) investerte 139 milliarder yuan og den andre 204 milliarder yuan, mens en tredje fase på 340 milliarder yuan ble lansert i 2024. Fondene skulle dekke svakheter i forsyningskjeden, men store deler av midlene har gått til front-end-produksjon og har gitt blandede resultater; vinnere som SMIC og Yangtze Memory har bygget 7 nm-brikker, men andre prosjekter har strandet. Lokalstatlige fond og selskaper som Huawei (via investeringsarmen Hubble) spiller også en økende rolle, men den kinesiske industrien er fortsatt avhengig av importert utstyr og høybåndsminne.Kilde
Eksportkontroller og geopolitikk
Bakgrunnen for Kinas selvforsyningslinje er de omfattende amerikanske eksportkontrollene. USA innførte i oktober 2022 regler som blokkerer eksport av avanserte AI-brikker, superdatamaskiner og produksjonsutstyr til Kina; brikker designet for superdatamaskiner og maskinlæring over visse ytelsesgrenser krever lisens, og utstyrsleverandører må søke om tillatelse. Kontrollene forbyr også CHIPS-mottakere å etablere produksjon under 28 nm i Kina og ble ytterligere strammet mellom 2023 og 2025. Analytikere i CSIS mener at tiltakene øker kostnadene og forstyrrer Kinas halvlederøkosystem, men samtidig gir Beijing sterkere insentiv til å bygge opp egne kapasiteter; de påpeker også at amerikanske og allierte produsenter mister inntekter i Kina, noe som viser hvor tosidig dette virkemiddelet er.Kilde
TSMC og flaskehalser i produksjonen
Kraftmålingen mellom USA og Kina har allerede gitt konkrete utslag. I september 2025 rapporterte DeepLearning.ai at Kina forbød de største teknologiselskapene sine å kjøpe Nvidia-brikker, og at storskalamodellen DeepSeek-R1 ble trent på hundrevis av Huawei Ascend-brikker. Ifølge samme rapport gjør USAs avhengighet av Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC) landet sårbart; TSMC produserer størstedelen av verdens mest avanserte chips, og et avbrudd på Taiwan kan gi Kina geopolitisk overtak. USA og allierte bygger derfor fabrikker utenfor Taiwan, men fremdriften er treg. Kinesiske produsenter bruker også store systemer av mindre brikker – en «swarm computing»-tilnærming – for å kompensere for ytelsesgapet til Nvidia.Kilde
Utfordringer: kompetanse, energi og bærekraft
Med de store investeringene følger betydelige utfordringer. Halvlederindustrien mangler titusenvis av spesialister og trenger over 100 000 nye fagfolk hvert år for å holde tritt. Chipproduksjon og AI-drevne datasentre er energikrevende, og forskere flytter designprosesser tidligere i utviklingsløpet for å optimere effektforbruk. Ifølge MIT Sloan, som viser til det internasjonale energibyrået, kan den globale elektrisitetsetterspørselen fra datasentre dobles mellom 2022 og 2026 på grunn av AI-adopsjon, og behandling av en million teksttokens i generative modeller kan gi et karbonavtrykk tilsvarende en bensindrevet bil som kjører 5–20 miles (omtrent 8–32 km). Avansert pakking, heterogene arkitekturer og 3D-stabling gir mer effektive prosessorer, men krever nye materialer og avanserte teknikker. Forsyningskjeden er også sårbar for mangel på sjeldne jordarter og geopolitiske forstyrrelser.Kilde
Fremtidsutsikter og etiske dimensjoner
Midt i teknologikappløpet finnes det også praktiske og etiske utfordringer for bedrifter og enkeltpersoner. Mange virksomheter ønsker å bygge egne intelligente assistenter basert på generative modeller for kundeservice og automatisering. Vår artikkel Hvordan bygge din egen AI-agent i 2025 viser at rammeverkene gjør teknologien tilgjengelig også for mindre aktører. Den forklarer hvordan man velger språkmodell, setter opp minne, verktøy og brukergrensesnitt, og adresserer etiske hensyn. Slik kunnskap er viktig når avanserte AI-brikker blir en forutsetning for konkurransekraft, men kostnader og kompleksitet kan virke avskrekkende.Kilde
Konklusjon
Det globale kappløpet om halvledere og AI-brikker er et komplekst samspill mellom markeder, geopolitikk og teknologi. Etterspørselen fra generativ KI driver en massiv utbygging av datasentre og AI-enheter, mens USA og Europa mobiliserer milliardinvesteringer for å redusere avhengigheten av Asia. Kina svarer med egen produksjon og systemdesign for å omgå eksportrestriksjoner, og Taiwan med TSMC forblir hjertet i produksjonen. Samtidig rykker AI-kjerner inn i forbrukerelektronikk – fra PC-er og telefoner til biler og industrielle sensorer – slik at kampen om brikkene berører alle sektorer i økonomien. I et slikt landskap blir robusthet, mangfold i leverandørkjeder og bærekraftige design avgjørende; kampen om AI-brikkene handler ikke bare om teknologi, men om økonomisk sikkerhet og politisk innflytelse.Kilde
