AI (KI) og cybersikkerhet: Hvordan beskytte seg i 2025

Introduksjon

Vi lever i en digital tidsalder der AI (KI) cybersikkerhet er et svært aktuelt tema for alle, både privatpersoner og bedrifter. Kunstig intelligens påvirker digital sikkerhet på både godt og vondt: Den gir oss nye verktøy for beskyttelse, men også nye trusler i 2025. Cybertruslene blir stadig mer sofistikerte – vi ser allerede en økning i AI-drevne angrep, avansert løsepengevirus og nye svakheter i sky-tjenester, noe som gjør at tradisjonelle forsvar alene ikke lenger er nok. Samtidig kan den samme teknologien være vår allierte. KI og maskinlæring fungerer som skarpe våpen for angripere, men også som sterke skjold for forsvarere i kampen mot digitale trusler.

Målet med denne artikkelen er å gi et klart bilde av hvordan KI påvirker cybersikkerheten i 2025 – og hva du kan gjøre for å beskytte deg. Vi ser nærmere på nye AI-drevne cybertrusler, hvordan AI også kan styrke sikkerheten, og gir noen enkle tips for både privatpersoner og bedrifter. KI har blitt allemannseie med en rekke Gratis AI-verktøy alle kan bruke i 2025. Med andre ord er ikke KI bare et verktøy for hackerne, men også noe som kan hjelpe oss i hverdagen.

Nye trusler med AI

Kriminelle tar i bruk kunstig intelligens for å gjøre cyberangrep mer utspekulerte og vanskeligere å oppdage. Her er noen av de viktigste KI-drevne truslene vi ser nå:

  • AI-drevet phishing: Svindlere bruker KI til å generere svært overbevisende e-poster og meldinger. Tidligere var det lett å avsløre phishing på grunn av dårlig språk, men nå kan AI skrive på plettfritt norsk og etterligne tonen til kollegaer eller sjefer. Resultatet er hyperpersonlige henvendelser som kan lure selv årvåkne mottakere.
  • Deepfake-svindel: Ved hjelp av KI kan angripere lage falske stemmer og videoer som høres eller ser ekte ut. For eksempel kan en direktørs stemme etterlignes for å be om en hastebetaling. Dette er ikke lenger teori – i 2023 ble en bankansatt lurt av en KI-generert telefonstemme til å overføre en stor sum penger. I 2025 er slike deepfake-angrep enda vanligere, brukt til alt fra økonomisk bedrageri til spredning av feilinformasjon.
  • Automatiserte angrep: KI gjør det mulig å automatisere hacking. Angripere kan bruke maskinlæringsmodeller til å skanne tusenvis av systemer lynraskt, finne sårbarheter og utnytte dem før forsvarerne rekker å reagere. Et angrep som før tok uker, kan nå gjennomføres på timer. Selv skadelig programvare blir «smart» – noen virus kan endre seg underveis for å unngå oppdagelse.

Oppsummert gir KI angriperne ekstra realisme og slagkraft, med skreddersydde angrep som øker faren for at noen lar seg lure. Derfor må vi være ekstra på vakt – men heldigvis kan AI også tas i bruk på forsvarssiden.

Hvordan AI kan styrke cybersikkerheten

Heldigvis er ikke KI bare et verktøy for de «slemme». Sikkerhetseksperter og virksomheter tar i økende grad i bruk AI for å forsvare seg mot angrep. Moderne KI-verktøy kan analysere enorme datamengder og reagere raskere enn mennesker alene. Her er noen måter AI bidrar positivt:

  • Tidlig oppdagelse av angrep: KI er flink til å finne nåla i høystakken. Avanserte algoritmer kan kontinuerlig analysere nettverkstrafikk, brukeratferd og globale trusseldata i sanntid, og fange opp unormale mønstre som kan bety et angrep før det rekker å gjøre skade. Slik proaktiv deteksjon gir sikkerhetsteam et forsprang, så de kan stoppe hackere før det virkelig braker løs.
  • Lynrask respons på trusler: AI-drevne sikkerhetssystemer kan også reagere automatisk på mistenkelige hendelser. For eksempel finnes det plattformer som umiddelbart isolerer en infisert datamaskin eller stenger ned en brukerkonto idet et brudd blir oppdaget. Dette kutter responstiden fra dager til sekunder og begrenser skadeomfanget betraktelig.

AI gir med andre ord «superkrefter» til forsvarerne. Teknologien finnes i mange varianter – fra innebygde funksjoner i antivirusprogrammer til egne systemer for nettverksovervåking. (Er du nysgjerrig på hvilke løsninger som finnes? Ta en titt på de beste AI-verktøyene for bedrifter i Norge 2025 for noen eksempler.)

Tips for enkeltpersoner og bedrifter

Hva kan du gjøre for å være tryggere? Enten du er privatperson eller representerer en bedrift, finnes det noen grunnleggende tiltak som øker sikkerheten:

For deg som privatperson

  • Tenk før du klikker: Vær skeptisk til uventede e-poster, meldinger eller lenker – selv om de ser ut til å komme fra noen du kjenner. Svindelmeldinger kan nå være skrevet på perfekt norsk av en AI, så ikke stol blindt på det du ser. La deg heller ikke stresse av «hasteforespørsler»; ta en pause og vurder om henvendelsen kan være falsk.
  • Dobbeltsjekk mistenkelige henvendelser: Får du en beskjed eller oppringing som ber deg gjøre noe uvanlig (for eksempel overføre penger), prøv å verifisere via en annen kanal. Ring avsenderen tilbake på et kjent nummer, eller snakk med vedkommende direkte.
  • Bruk sterke passord og MFA: Sørg for at alle dine viktige kontoer har unike og sterke passord. Bruk gjerne en passordhåndterer for å lage og lagre passord. Aktiver også flerfaktorautentisering (MFA) der det er mulig.
  • Oppdater jevnlig og ta backup: Installer sikkerhetsoppdateringer på enheter så snart de kommer. Ta også jevnlig sikkerhetskopi av filer du ikke vil miste.

For bedrifter og organisasjoner

  • Bygg en sikkerhetskultur: Sørg for jevnlig opplæring av ansatte om nye trusler som KI-phishing og deepfakes, og ha klare rutiner for å verifisere uvanlige forespørsler.
  • Sikre tilgang og data: Innfør strenge passordkrav og obligatorisk MFA på alle brukerkontoer. Begrens tilganger etter «minste nødvendige»-prinsippet. Krypter sensitiv data der det er mulig.
  • Hold systemer oppdatert og planlegg for kriser: Segmentér nettverket, så ikke et innbrudd sprer seg overalt. Ha en beredskapsplan klar og ta jevnlig sikkerhetskopi av kritiske data.

Norge og fremtiden

Norge er blant de mest digitaliserte landene i verden, men det gjør oss også til et attraktivt mål for cyberangrep. Trusselaktører vet at nordmenn har høy tillit til digitale tjenester og deler informasjon åpent. Angrep blir derfor tilpasset norsk kontekst: Svindel-e-poster kommer på flytende norsk, og lokkemidler skreddersys til lokal kultur for å virke troverdige.

Heldigvis har både myndigheter og næringsliv økt fokus på AI (KI) cybersikkerhet. Det satses på cybersikkerhet i Norge. Mye tyder på at Norge står relativt sterkt rustet – med fortsatt satsing kan vi ikke bare stå imot angrep, men også ta en lederrolle i å bruke KI til forsvar. KI-teknologien vil fortsette å utvikle seg, så det gjelder å følge med i timen. (Se gjerne AI teknologi og verktøy 2025 i Norge for en oversikt over den raske utviklingen.)

Konklusjon

Kunstig intelligens endrer spillereglene innen cybersikkerhet. Vi har sett hvordan KI-drevne trusler som phishing og deepfakes skaper nye farer, men også hvordan AI-verktøy gir oss bedre forsvarsmuligheter. Nøkkelen fremover innen AI (KI) cybersikkerhet er å finne balansen – omfavne de positive mulighetene KI gir, men samtidig bygge robuste sikkerhetstiltak og holde seg informert om risikoene. Enten du er privatperson eller bedriftsleder, så er årvåkenhet og kunnskap vårt beste forsvar. Ved å holde deg oppdatert og ha gode sikkerhetsvaner kan du nyte godt av det AI tilbyr, samtidig som du minimerer risikoen.

Legg igjen en kommentar